Tenk deg at Norges motebloggere og rosabloggere troppet opp i 8.mars-toget med stylede antrekk lekkert koordinert med sjokkrosa, glitrende paroler: «Moro med mensen!» «»Diskrét er for pingler!» På imponerende høye hæler klaprer de framover, hender med perfekte negler heves i takt med kampropet: «Ikke faen, nok er nok! Nei til kjedelig mensenpropp!

Ser du det for deg? I så fall vet du hvordan jeg følte meg etter å ha oppdaga Libresses siste reklamekampanje «Period Couture.» Eller «mensen-mote», hvis vi for et øyeblikk prøver å glemme at alt er myyye kulere på engelsk.

Og Libresse har mer å komme med, så det er bare å stålsette seg:

Nå er det litt morsommere å ha mensen!

Det er på tide å slutte å snike oss rundt med mensen!

In vouge med mensen!

Nå er det ikke sånn at Libresse har gjort noe fundamentalt annerledes med produktet sitt. De har bare pakka inn tampongene i pene plasttrekk og pappesker, designet av ei dame som (i følge Libresse) har gått rett fra catwalken til hufseglufsene vår med talentet sitt.

De har gjort det før, også. De første «limited edition» designutgavene av blodproppene kom da jeg ennå var litt flau over å kjøpe sånt. Jeg syntes ikke den gangen at signalfarger var genial design.

Men nå er jeg ikke så sikker på hva jeg synes. Det er så teit, så banalt, så innmari fjollete. Skal det bli moro med mensen, bare fordi man får en pen tampong, liksom? Trylleri, tryllera, eggstokk bli bra?*

Deler av meg får lyst til å fnyse at vi damer er pokker ikke så dumme. Vi kjøper ikke den peneste tampongen, vi kjøper den som funker best. Eller den som kommer med sjokolade i pakken. (Gratis tips til neste kampanje, Libresse.)

Men så er det noe med den naive blandingen av «fashion» og blod, av dilledesign og rødvinsfylla-ærlige replikker som er litt kult og. Kampanjen er mer direkte i forhold til produktets bruksområder enn jeg kan huske å ha sett før. Nesten 30 år etter at Courtney Cox sa ordet «mensen» for første gang i en bindreklame, slenger Libresse det ut i hytt og gevær. Helt uten skam og i de snåleste sammenhenger:

Dagens outfit: Mønster by Sarah Arnett og mensen by me!

 MENSEN BY ME! Jaggu.

 

Fin mens? Jo, takk, har laget den helt selv!

Mensen by me, altså. Med andre ord: «Jeg har laget min egen mens! Den står jeg inne for, asse! Flinke kroppen min, finner fram egg fra lageret og slenger dem ut i en elv av blod, helt av seg selv. Lite kult, da!?»

Bare for å understreke hvor kult og fresht mensen er blitt, har Libresse fått flere rosa- og/eller motebloggere til å promotere de nye tampongene. Pene piker viser oss hvor fint de tar seg ut på baderomshylla, i veska eller som en naturlig del av en lekkert stylet outfit.

Dessverre har de ikke fått noen rosabloggere til å uttale noe mer spenstig enn lett omskrevne reklamefraser fra Libresses reklameavdeling.  Jeg skulle likt å sett hva en mer kreativ blogger kunne fått ut av anledningen med et ærlig, rett-fra-vaginaen-innlegg om mensen.

For bak alle de gøyale mønstrene og kampanjeflosklene, ligger det jo et budskap som ville ha vært nokså drøyt for ikke så lenge siden. La meg tolke det for dere:

 «Vi har fått en fancy designer til å designe utsida av tampongen. Kroppen din har sitt eget design for å sende blod og egg ut av skjeden din. Begge deler er skikkelig kult, så ikke var flau!»

Og jeg mener jeg har hørt det før, fra helt andre kretser.

 

Menskoppen: Gudinnenens egen blodoppsamler

I undergrunnen har det lenge pågått en mensenkopp-bevegelse. Jepp, dette er ikke tull. På bondens marked (!) og salgskanaler på nettet selges blodoppsamlere til flergangsbruk under navn som «Diva Cup» og «Moon Cup». Det er visstnok naturlig, miljøvennlig, behagelig og ikke ekkelt i det hele tatt. Og det ligger en understrøm av livmorsfeminisme under det hele, av «du er en gudinne, omfavn dine krefter» og «det er ikke ekkelt, det er vakkert blod». Jeg gjetter på at folka bak graver ned morkakene sine i hagen og dyrker plommetrær på dem. (Hva de ellers kan finne på å gjøre med dem, vil jeg ikke tenke på.)

Mensenkopp-filosofien er lett å latterliggjøre. (I hvert fall for meg, som er så langt fra en livmorsfeminist at det er et under at jeg fødte naturlig. Eller i det hele tatt fant veien ut under min egen fødsel, for den saks skyld.) Men den er ikke bare dum. Er så fjollete å tenke at mensen kan håndteres på en bedre måte enn å late som den ikke fins?

For kvinner som løper med ulver og snakker med sin egen livmor er tamponger et symbol på fremmedgjøring og undertrykking.

Men så kommer altså Libresse stormende med den selvsamme vesle vattproppen, pakker urkvinnenes retorikk inn i sjokkrosa leopardmønster og brøler: SE PÅ MEG! JEG HAR MENSEN! ER DET IKKE GØY!?

 

Joda, det er litt gøy

Jeg kan ikke dy meg for å tenke at: Ok, da. Litt gøy. I stor grad ufrivillig komisk, men også litt tøft. Vi snakker om avmystifisering av kvinnekroppen, dens funksjoner og plager, folkens. Man kan si hva man vil om sjokkrosa leopardmønster og salgstricks, men budskapet kunne ellers vært utgangspunktet for en studiesirkel på 70-tallet.

For å vende tilbake til 8-mars-metaforen min igjen: Tampong-fraksjonen er latterlig, bråkende, de passer ikke inn og de er kanskje et utdrikninslag som gjør narr av oss alle sammen. Men de er nå i hvert fall der, i toget, og snakker høyt og med naturlig eierskap om vaginaene sine. Så det er i alle fall noe!

Det eneste som mangler er at Libresse legger ved lommespeil, (til glufsegranskning,) i forpakningene sine. Og sjokolade, så klart.

 

 

*Som hovedpersonen i den geniale serien «M» sier, mens han utkledt som mensenfeen svinger tryllestaven over sin kjære.