Denne teksten ble først publisert i Bergens Tidende 20.09.2024

Kan man være byråd for noe man går inn for å ødelegge? Reidar Digranes, i navnet kulturbyråd for Bergen kommune, kunngjorde brått at han fjerner absolutt alle stipender for etablerte, profesjonelle kunstnere. Denne katastrofale beslutningen ble annonsert over natta, uten begrunnelse og uten tid til debatt eller reaksjoner. Man er det man gjør, og Digranes har med dette vist at han slett ikke er et byråd for kultur. Bergen har ikke lenger et kulturbyråd.

Forhenværende kulturbyråd Digranes ser ikke ut til å synes at dette er helt greit. I et intervju i Bt gidder han knapt å late som om han bryr seg, men «føler ikke at dette er en rasering». Digranes fjerner altså 70% av tilskuddene, men «føler ikke» at det er så ille. Ville han ha følt det på samme måte, om kuttene gikk ut over andre enn kunstnerne? Hva om man reduserte distriktsstøtten eller produksjonstilskudd til jordbruket med 70%? Eller gav Digranes selv et 70% lønnskutt? Jeg tviler på at han ville sett på det som noe annet enn ødeleggende, om det hadde gått ut over noe han bryr seg om.

Men det er åpenbart at han ikke bryr seg om feltet han er satt til å være byråd for.  Prosessen viser en tydelig forakt, ikke bare for kunstnerne, men også for fagfolk i forvaltningen. I det de utlyste stipendiene skulle ha vært delt ut, og dagen før saken skal behandles politisk, kommer beskjeden om at stipendiene fjernes. Helt uten skikkelig begrunnelse, og timet slik at det er umulig å få til noen ordentlig debatt om saken. Dette er ikke bare et hån mot kunstnerne, men også dypt udemokratisk.

Det er dessverre typisk for dette byrådet. Gjennom et oppsminket budsjett fullt av «uspesifiserte» kutt, har byrådet gitt seg selv mulighet til å ture fram som de vil. Man røsker hele budsjettposter ut av budsjettet, uten å forklare eller forsvare sine beslutninger og prioriteringer. Nå også uten å gi de berørte eller opposisjonen tid til å reagere eller diskutere.

Strategien ser ut til å være som følger: Bergens byråd peker ut en gruppe man tror man slipper unna med å kødde med. Så gjennomfører man et kjapt bakholdsangrep. De ansvarlige sørger for å ikke engasjere seg i noe diskusjon, (da kunne man komme i skade for å avsløre sin kynisme og/eller inkompetanse,) før de rister av seg den kritikken som rekker å komme. Deretter er det bare å kutte i vei.

Denne gangen var det altså kunstnerne det gikk ut over. Det burde ikke overraske meg, for forakt for kunst og kultur går ofte hånd i hånd med et udemokratisk sinnelag. I tillegg har nok Digranes regnet med at folk flest bryr seg like lite om kunst som han selv åpenbart gjør. Det må ha sett ut som et risikofritt kutt å ta for ham personlig, uten at han mister ære eller politisk kapitel. For det er ikke så lett å synliggjøre på tabloid vis, hvor mye Bergens befolkning vil miste med dette kuttet. Man kan ikke peke på de romanene, diktsamlingene, forestillingene, utstillingene og alt det andre som ikke vil bli skapt og si «Se! Dette mister dere nå!». Man kan ikke vise fram det som ennå ikke er skapt. Men dette er ikke et kostnadsløst kutt. Bergen vil tape kunst- og kulturopplevelser. Jeg tror folk flest skjønner det, selv om Digranes ikke gjør det.

Bergens omdømme som kulturby vil også lide, noe som kan gi store økonomiske tap. I mange år har det vært tydelig at Bergen har fått uforholdsmessig lite av de statlige midlene til kunst og kultur. Digranes har nå vist hvorfor det kanskje er like greit. Når byrådet ikke bryr seg om kunst og kultur i sin egen by, hvordan kan staten da betro dem penger til slike formål?

Skaden er skjedd, kuttet er gjort. Men for å hindre at dette skjer igjen og igjen, må vi holde forhenværende kulturbyråd Reidar Digranes ansvarlig. Han må ha trodd at dette ikke ville gå ut over hans omdømme som politiker. Jeg oppfordrer alle kunstnere (og folk som bryr seg om byen sin!) til å vise hvor feil han tok.

Jeg kan ikke oppfordre til kunstnerboikot, for med dette kuttet er det ikke mye igjen å boikotte. Men jeg vil oppfordre alle til å bruke enhver anledning til å konfrontere vårt forhenværende byråd for kultur, med det han har gjort. Hver eneste gang vi som kunstnere har noe med Bergen kommune, Bergens byråd eller Digranes selv å gjøre, bør vi fortelle dem hva de har gjort. Vi bør ikke bare etterlyse støttemidler, men gi klar beskjed om at vi savner både en kulturpolitikk og et byråd for kultur i Bergen.

Det kan tenktes vi møter på Reidar Digranes gjennom vårt virke, enten det er fra scenen, i gallerirommet, på Rådhuset, gjennom kronikkspaltene eller andre steder. Da kan vi adressere ham som forhenværende byråd for kultur, byråd for næring, ingenting og idrett, ukulturbyråd, byråd mot kultur eller byråd for forjævlifisering.

Men vi skal ikke omtale ham som for byråd for kultur.  Det har han vist at absolutt ikke er.