Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene
Jeg ba fotografen om å få meg til å se alvorlig, men ikke sur ut på bildene. Egentlig ville jeg be ham om å knipse intellektet mitt med vidvinkellinse. Det var tid for nytt forfatterportrett. ...
Romanen min
Ta krimmen på alvor!
Pål Gerhard Olsen etterlyser krimforfattere som tør og vil diskutere kriminallitteraturen. Jeg er enig, og samtidig må jeg spørre: Hvem skal vi gjøre det for? Den som leser krimanmeldelser og ...
Debutantens bønn
Når man debuterer, skal det være med et brak! Det lærte jeg da jeg var tenåring, og jenteblader, opplysningskampanjer og venninner forberedte meg på min seksuelle debut. Jævlig eller himmelsk, ...
Stjerner over, mørke under
«Da vi så hverandre sist, tålte jeg ennå ikke blod.» Slik åpner lensmannen Thomas Tinnvik sin beretning, i min kommende debutroman «Stjerner over, mørke under.» Det er en ...
Begrensningens kunst
Jeg har for mange ord. Og jeg er alt for glad i dem. I fem runder har jeg redigert manuset til romanen min. Det føltes som luke et blomsterbed, bare utstyrt med pinsett og en intens motvilje. ...
Travelt opptatt med myrderier
«Kill your darlings» heter det jo. Det er det jeg holder på med nå. Revidere, spekulere, massakrere, for å å parafrasere Gordon Vaktmester. Og det gjør faktisk litt vondt. Jeg ...
Hva er det jeg roper sånn for?
Hvordan kan man på en dannet måte henlede oppmerksomheten på seg selv? Man kan selvsagt begynne å gå med hatt. En annen metode er å delta i den offentlige debatten. Denne bloggen er et forsøk ...
Dikt, for pokker!
Et forsvar for den tradisjonelle historiske romanen og alle former for tradisjonell psykologisk-realistisk romanskriving. Har du hørt den om de sju like lerretene på Høstutstillinga? Sju lerreter ...
Ingebjørg Berg Holm 