Nyeste poster

Et innvendig korsett

Ill: Fitnessutøver Jennifer Nicole Lee - portrett fra Wikimedia Commons - Cropped/ny bakgrunn av meg. Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 via

Det gamle, kjipe kvinneidealet er historie.  Thinspiration-dama fra pro-Ana-sidene er borte. Hun ble knust til knokkelstøv av vår nye heltinne: Fitnesskroppen! Det var en lett match for vårt nye, muskuløse ideal. Jenter bøyer seg ikke lenger over doskåla, de reiser seg og hever vektstanga over hodet, endelig frie. Det blir vi fortalt, og jeg skulle ønske det var sant.

 (En versjon av denne teksten har tidligere blitt publisert på NRK Ytring. Ettersom temaet har blitt aktualisert igjen poster jeg en redigert versjon her også.)

Ana «The skeleton» V.S. Fitnessdronninga

Hun er så tynn! Store øyne, høye kinnbein, flat mage, skarpe hofter. Hun er heroin chic og en skikkelig «thinspiration»! Husk at ingenting smaker så godt som tynn føles! Du kan aldri bli for tynn eller for rik. Hun er en «skinny bitch»og en supermodell, alveaktig vakker og elegant poserende på catwalken og i moteblader. Hun er den vonde samvittigheten til jenter som ligger bøyd over doskåla. Hun er Ana, din dårlige venn, hun er kraftløs, maktesløs, syk.

Og hun er helt ut.

Det er ei ny dame som gjelder nå, og hun er sterk! Bulende armer, rutete mage, «definerte» muskler i hele kroppen.  Hun er fit for fight, hun er fit på cross og tvers, hun er det nye, sunne idealet. Hun blåser av ideen om «lange slanke muskler» og at jenter ikke skal bli for bulkete. Hun trener som en mann, eter som en mann og er vår nye idealkvinne. Hun har en vilje av stål, stål i ben og armer.  Hun bestemmer over sin egen kropp, hun er dama du ikke kødder med. Strong is the new skinny!

 

Sterk er det nye tynn?

Sterk er det nye tynn! Dette mantraet messes overalt.  Det lyser imot oss fra t-skjortene til PT-er og fitnessutøvere. Media jubler og trykker ut en jevn strøm av feature-artikler om «det nye sunne idealet», samtidig som fitnessutøvere i stadig oftere har rollen som eksperter og forbilder i treningssakene. I følge media er vi vitne til en liten revolusjon:  Der jenter før maktesløst fulgte skjønnhetstyranniets vei mot spiseforstyrrelser og ødelagt selvbilde, spiser de nå fett og proteiner. De får ny selvtillit av å bli sterke og blitt kvitt spiseforstyrrelsene av å konkurrere i fitness.

Og i liker sterke kvinner: Sterke kvinner er handlende subjekter, sterke kvinner har makt.

Trening for dame har tidligere dreid seg mye om å bli tynn, altså å forbrenne kalorier, og å få «lange, slanke muskler». Jenter skal bli stramme, men og for guds skyld ikke for store.  Man trener da for å bli tynn, tenk så fælt å ende opp med tykke lår fordi du tar for nye i knebøy da!

Kjendistreneren Tracy Andersons treningsprogram er for eksempel utviklet spesielt for at kvinner skal kunne bli «en ørliten versjon av seg selv».  Hun er frekk nok til å stadig skryte av hvordan hun «empower women», altså gir oss makt. Samtidig som hun advarer kvinner mot aktiviteter som løping, som i følge henne kan gjøre damer store fordi det ikke «designer feminine muskler.»

Når «ørliten» og «mager» er idealer for kvinnekroppen og kvinner blir fortalt at de skal ligge unna sunn mat og sunn trening for å oppnå det perfekte utseendet, er det lett å bli betatt av den nye idealdama.

Som en råsterkt ridder frelser hun oss fra det syke idealet som har tatt fra oss makta og gleden over egne kropper. Nå kan kvinner få trene som menn, spise som menn og få all den moroa som det usunne skjønnhetsidealet har stjålet fra oss. Vi skal bli sterke og sunne, vi skal bli Pippi alle sammen!

Det er deilig, det føles befriende. Nytt ideal, nye spisevaner, nye treningsprogrammer, så har vi tatt makta tilbake over kroppene våre.

Jeg skulle ønske det var sant. Men underhudsfett har dessverre ikke kommet på moten igjen.

 

Sterk og tynn er det nye tynn

Supermodellen, vårt gamle ideal, trener svært lite. Men hun spiser enda mindre! Ved å sulte seg etter en spesiell oppskrift er det visstnok mulig å beholde litt underhudsfett, og sulte vekk muskelmasse. Slik ser modellene magre ut, men uten synlige muskler. De skal for all del ikke se bulkete ut!

Fitnessmodellen har en annen kropp, og det er ikke bare oljelaget og brunfargen på huden hennes som utgjør forskjellen. Det handler mer om hva hun har under huden, eller mer presis hva hun ikke har der. Selvsagt har hun mye muskler, men for få en «definert» kropp med muskelspill kreves det at man har en ekstremt lav fettprosent.

Det er ikke sant at sterk er det nye tynn, underhudsfett er ikke moderne. Sterk og tynn er det nye tynn!

 

Syk sjel i sykt legeme

Det nye kroppsidealet kan på sitt beste være fysisk mye sunnere enn catwalkens anorektiske modeller. Men psykisk sett kan det vise seg å være minst like skadelig å strekke seg etter.

For å kunne trene nok, løfte tungt nok og bygge nok muskler trengs det mat. Mat som isolert sett er sunn, som spises uten å spys opp igjen. Men som også bør veies, måles, kontrolleres og muligens proteinberikes før den inntas. Hver kalori skal utnyttes maksimalt til å bygge muskler, ikke fett. Der det før var nok å «bare» sulte seg må man nå underkaste både kropp og hode kompliserte og krevende regimer. Spiseforstyrrelser finnes i mange utgaver, og linjen mellom viljestyrke og tvangsmessig tankegang kan vise seg å være tynnere enn lårene til Kate Moss.

Den nye drømmekroppen er heller ikke nødvendigvis en sunn kropp. I hvert fall ikke om man går fra å sammenligne seg med modellene i treningsbladene og tar skrittet opp på scenen for å konkurrere i bodyfitness. I denne «sporten», (jeg vil snart forklare nødvendigheten av anførselstegnene her,) er underhudsfett like bannlyst som svulmende biceps er på catwalken. Og dette er spesielt skadelig for kvinner.

Fitness og bodybuilding har lenge vært dominert av menn. Den siste tida har imidlertid flere og flere jenter dukket opp inn i frivekstavdelingene på treningssentrene, og gir jernet i markløft under mottoet «Tren som en mann, spis som en mann, få en kropp som en gudinne!» Borte er de rosa 2-kilos manualene, jentene vil gjøre som gutta gjør for å oppnå den nye, kvinnelige idealkroppen.  Men jenter som spiser og trener som en fitnessutøvende eller bodybuildende mann kan raskt ende opp med en kropp som er syk.

 

Spis som en mann, få en kropp som ei gammal dame

Det er nemlig noen veldig viktige forskjeller på damekropper og mannekropper, og en av dem er fettprosenten. Veltrente menn kan ha en fettprosent helt ned i 6% uten at det går ut over den fysiske helsa, men kvinner lever farlig når fettprosenten kommer under 12%.

Da synker østrogennivåene, mensen forsvinner og man kan utvikle beinskjørhet, for å nevne noe. En fettprosent på rundt 20 for kvinner regnes som sunt, har du 17% er du meget slank. 12% er altså svært tynn, og det er nedre grense før olympiatoppen slår alarm for en kvinnelig idrettsutøver.

Damene som strutter og stråler i høye hæler på fitnesscenen kan ha en fettprosent helt ned i 6-8%. Selv om vi antar at mange skryter seg ned noen prosent, er de åpenbart farlig langt under den nedre grensa. På scenen kalles det «definert». En lege vil kalle det at det sykt og svært farlig.

Ei dame kan gjerne trene som en mann, men om hun spiser som en bodybuildermann risikerer hun å få en kropp som ei gammel dame: Beinskjør, syk og skadet.

 

Ikke fett å være mann heller

Menn har andre kropper, og klarer seg altså langt bedre uten underhudsfett. Det betyr ikke at fitnessgutta nødvendigvis er sunne, tvert i mot!

Det finnes mange slags spiseforstyrrelser og kroppsforstyrrelser. Begrepene ortoreksi, (syklig opptatthet av sunn ernæring,) og megareksi (syklig opptatthet av å bygge store muskler) er ikke like allment kjent som anoreksi og bulemi.

Men det er mange gutter på fitnesscenen, i frivektsavdelingene  og blant Birken-gutta som passer inn i disse kategoriene. Doping er også et stadig økende problem, og det er ikke forbeholdt ruslebiffer eller profesjonelle syklister.  Mange «vanlige» menn og unge gutter innser at det for mange er umulig å oppnå idealkroppen uten kunstige tilskudd, med potensielt livsfarlige konsekvenser.

Magerutene har sin pris, også for mannfolk.

 

Ansvarsløse fitnessmiljøer

Deler av fitnessmiljøene er altså veldig usunne steder å oppholde seg, både fysisk og psykisk. Det samme kan man si om deler av de klassiske idrettsmiljøene, og man skal selvsagt ikke fordømme hverken idrett eller fitness generelt av den grunn.

Men idrettsorganisasjonene har tatt ansvar og utviklet viktige retningslinjer og strategier for å bekjempe spiseforstyrrelser blant utøverne. Konkuranssefitnessen derimot, avfeier problemet og nekter å ta ansvar. 

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved NHI, som selv har gjort viktig arbeid for å bekjempe spiseforstyrrelser og fremme sunn idrett, definerer fitnessmiljøene som høyrisikomiljøer og viser til en undersøkelse hvor hele 25% av fitnessutøverne selv rapporterte at de har eller har hatt en spiseforstyrrelse. Når vi veit at langt fra alle som er syke med en spiseforstyrrelse innser det selv, er dette veldig skremmende tall.

Presse- og fitnessansvarlig i Norges kroppsbygger & fitnessforbund, Yvonne Skjellin, tror derimot «ikke det er et veldig utbredt problem» og kan videre fortelle at forbundet gjør absolutt ingen ting med problemstillingen.

I floraen av blogger og forum for fitnessutøvere er det også vanlig å forsvare seg med at den ekstremt deffa kroppen med farlig lav fettprosent selvsagt ikke skal opprettholdes hele året: «Off-season» skal man spise seg opp igjen. Dessverre er det slik at det å pendle opp og ned i vekt via ekstreme dietter er usunt i seg selv, både fysisk og psykisk.

Hvorfor skal man i det hele tatt legge opp til en farlig lav fettprosent på scenen? Hvordan kan det være nødvendig for å prestere sportslig?

Svaret ligger i konkurranseformen i seg selv: Fitness er ikke en sport!

Bikinifitness-konkurranse. Foto: Joey Berzowska/Wikimedia Commons. CC BY-2.0

Bikinifitness-konkurranse. Foto: Joey Berzowska/Wikimedia Commons. CC BY-2.0

Begrepet «sport» kan tolkes på mange måter, men uansett definisjon innebærer en sportskonkurranse at det konkurreres i en øvelse, en handling utført av utøveren. Utøveren er et aktivt handlende subjekt i konkurransen.

I fitnesskonkurranser er deltagerne objekter når de bedømmes i kategorier som muskulaturens utseende, scenepresentasjon, og skjønnhet. Deltagerne poserer på scenen, og dommerne gir kroppene deres poeng. Selv om er sportslige handlinger, (trening,) er en del av grunnlaget for å bli fitnessutøver, (og et lite innslag fysiske øvelser er en del av konkurransen i enkelte fitnessformer,) er ikke konkuranssefitness sport. Det er skjønnhetskonkurranse!

Tradisjonell skjønnhetskonkuransse. Foto: Paul Chin Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Binibining_Pilipinas_2008_Swimsuit.jpg#mediaviewer/File:Binibining_Pilipinas_2008_Swimsuit.jpg

Tradisjonell skjønnhetskonkuransse. Foto: Paul Chin. Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 via Wikimedia Commons –

Stilt opp på høye hæler i en ørliten, glitrende  bikini, smilende til dommeren som bedømmer kroppen hennes: Er dette et sterkt, sunt og frigjort kroppsideal?

 

Funksjon følger form

Da Marit Bjørgen viste fram sine svulmende armer i en ermeløs kjole på idrettsgallaen, var det mange som kritiserte henne for å vise fram noe slikt. Selv om fitnesskroppene inntar ukebladene, er det slett ikke alle som synes damer kan få se bulkete ut.

 

Marit Bjørgens kropp er et resultat av jobben hennes: Når man jobber med å gå fryktelig fort på ski, kan man få sånne armer. Formen hennes er en flott og naturlig følge av funksjonen, og det er provoserende og diskriminerende å kritisere en kvinne for å vise fram en kropp som er et resultat av en funksjon vi alle hyller.

Men det er like ille å gjøre Bjørgens kropp til et ideal for alle oss som ikke har hennes jobb!

Fitnessidealet finnes i flere varianter av fettprosent, fra det livsfarlige til det sunne. Men det som kjennetegner dette, i motsetning til Bjørgens kropp, er at funksjonen følger formen, ikke omvendt. Man trener med et visuelt detaljfokus på musklene, arbeider målrettet med å få fram en ny magerute her, en linje mellom musklene i låre der. Man trener for utseendet, ikke for helsa.

Det nye kroppsidealet er akkurat som det gamle: Det setter ekstreme krav til kroppens utseende. Så blir funksjonsevnen så som så, ettersom hvor ekstremt utseende man går etter.

Det er sunt å trene, det er sunt å være sterk. Men fitnessidealet er ikke frigjørende! Fitnesstyrraniet er ikke mindre kuende enn skjønnhetstyrraniet.

Å strebe etter det nye kroppsidealet innebærer å skulpturere seg selv med trening, i stedet for med skalpell og silikonimplantater. 1800-tallets korsett av tøy og spiler er bytta ut med et indre korsett av muskler.

Men større muskler gir ikke mer makt i møtet med et kroppsideal som fortatt er i stor grad uoppnåelig og usunt.

 

Et treningsprogram for sjela

Kvinners treningsregimer og kroppsidealer blir som regel bli fremstilt som «frigjørende» og «empowering.» 90-tallets magre grunge-alv skulle visstnok være befriende uperfekt fordi hun så delvis narkoman ut og var bustet på håret, Tracy Anderson sier at hennes ørlille idealkunde er «empowered» fordi Tracy gir henne oppskriften på drømmekroppen, fitnessmodellen skal være et frigjørende  ideal fordi hun er sterk og gjør det gutta gjør.

Ny kropp, ny frihet.

Jeg tror det gamle mottoet «En sunn sjel i et sunt legeme» har mye for seg. Dessverre har vi glemt det der med sjela.

Når jeg vi står foran speilet etter treningsøkta er det ikke sjelene som granskes. Det er på tide å ta grep. Det finnes nok av treningsprogram for legemet.  Det er på tide å vie sjela mi litt oppmerksomhet og!

Kanskje vi skal trene på:

 

  • Å trene for funksjonen, ikke kroppsformen.
  • Å trene for moro skyld, ikke for selvpiningen
  • Å opprettholde en sunn og trivelig prosent underhudsfett, og bære det med stolthet!

LIKDEL

24 Comments on Et innvendig korsett

  1. Bra blogg, Ingebjørg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    Likt av 1 person

  2. Stakkars dæ.. Du har nok missforstått nå uendelig mye…
    Æ driv da sjøl å stille i bodyfitness – å æ lika det. Æ gjør det igjen og igjen – fordi æ syns d e gøy! For mæ e d ikke SELVPINING… Men GØY!?

    Bare for at noen ikke takle det betyr det ikke at fitness e farlig, at lav fettprosent 3 mnd i året e livsfarlig.. Vi spise over gjennomsnittet sundt hele året – å tænk det – helt frivillig, det e ikke nå tvang inn i bilde.. Men æ får mer overskudd, huden min e finere å æ føl mæ mye bedre i mage å ikke mibs humøret. Æ syns d egøy å lag mat fra bunn – sjøl om æ uten om oppkjøring (4 mnd av et år) også bestille mæ pizza fra pepes, spis godis og slappe av på ferie med familien..

    Det e INGEN tvangstanka, hverken når d kommer t mat, trening eller strenge regima rundt det.

    Æ trene crossfit, æ trene styrke – drar på yoga med venninna eller teltur.. Æ lev livet MITT som æ ønske, å nyt å ha en strek frisk kropp som æ kan utfordre å bruke DAGLIG – om æ vil..

    D e nå forbanna tøv at fitness e så farlig, d e usunt, å folk blir bare spiseforstyrra av det..
    Æ sleit FØR med både mat og ovetrente til de grader! Å d va når æ spilla handball, d du kalle sport og idrett.. Til slutt kolapsa æ helt – å æ SLUTTA med handball som æ satsa 100% på!! Privat handballskole, drømma og hverdagen ble knust! Å æ satt ikke igjen med noe anna enn et operert korsbånd, et dårlig kne, og en bitter følelse av å ikke bli fulgt opp innen idretten æ dreiv med i forhold t trening.

    Å vi va på olympiatoppen, æ levert treningsdagbok HVER fredag, å æ fortalt om kor vanskelig det va.. Men fikk NULL hjelp!

    Etter æ starta med bodyfitness (å fysj å fy så farlig)… Så har æ fått oppfølging av en som bryr sæ om min kropp, mi helse og mine hverdaga.
    Får ikke lov å trene hver dag, å vektnedgang e kontrollert å fulgt opp så man skal ha nok av essensielle næringstoffa, å ikke minst RESTUTISJON.

    Æ har lært masse om kosthold, om trening og ikke minst MIN egen kropp.. Æ har lært at overtreninga æ dreiv med i handballen og sporten ikke e det som e bra og gir resultata – men rett trening, i rette mengda – så man har overskudd å glede, å ikke minst søv.. Æ vet nesten ikke kor æ skal bynn.. Men for mæ har hverdagan blitt til noe positivt å ikke TVANGSBELAGT som før..

    Fitness e ikke farlig, konkurransa e ikke farlig..

    Nu må man slutt å sykelig gjøre ALT, alt skal være farlig, et press, tvang… KUTT UT….

    Uansett ka man gjør så vil det alltid være noen som sliter med spise forstyrrelsa, som ikke klare å leve opp til et ideal de har.. Enten d e den syltynne skihopperen, den ekstremt tøyelige turnern, ho som prestere bra på skole eller jobb, eller ho som alltid har nybakte kake, kjøre unga på trening, går tur med bikkja og fremdeles har et støket hus, hjemmelaga middaga og matpakka klar når hu drar på sin flotte jobb…

    Folk VELGE ULIKT, å man vil alltid ha et «usundt» press.. Om d e fitness, husvask eller sportslige prestasjona – de vil alltid vær der…

    Men for f, slutt å syt om det! Gjør d som e rett for dæ. Vil du ha drømme jobben, må du mest trolig sitt MANGE tima (langt over det som e å anbefale) oppe å studer, lese, jobbe ekstra i helgan, vil du bli verden beste balett danser – e d vanskelig om du veie for mye..
    Alt handle om EGNE interessa, egene valg.. Å egen handling…

    Så Slutt å sykeliggjøre ting, d e helt normalt at man ønske å strekke sæ etter nåm har mål – gjerne noen som e høyere enn ka man kan forvente at man klare. Det kalles drømma, visjona og ønska..

    Nån når dem, andre må «ta til takke» med «sitt aller beste»…

    Hilsen fra ei med svulmende arma, som as we speak e på konkurranse oppkjøring, å elske hver dag æ får jobbe mot MITT mål..
    Kos mæ med venna på trening, å som gleda sæ t å hopp inn i bikinien…
    For d e d som e MIN drøm.

    Likt av 1 person

    • Jeg tror ikke forfatteren skrev spesifikt om deg og din situasjon, selv om det kan se ut som du tror det. Vi har skjønt at du er flink, andre er kanskje ikke så flinke som deg. Og er kanskje ikke fullt så selvopptatt heller..

      Til forfattern: Nydelig skrevet artikkel, mye kunnskap på papiret her! 🙂

      Liker

  3. Alt med måte. Fitnessfolka kan være gode forbilder selv om man ikke trenger ta treningen og kostholdet like langt som dem. Om man nøyer seg med en del av treningen og en del av kostholdet er man godt innenfor det sunne.

    Liker

  4. Først av alt vil jeg si at du er absolutt inne på noe Ingebjørg , men du overdriver så utrolig utrolig mye. Julie: du er rett på kornet. ALT er farlig dersom du overdriver/blir manisk/tvangspreget/osv. Fitnessfolka er UHORVELIG mye sunnere enn modeller som ikke spiser! Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser eller noe som helst og er «gledestrener» som jeg selv kaller det – og genetisk har en 4-6 pack omtrent året rundt , UTEN at jeg er verken syk, svak eller dårlig bak (haha) 🙂 På helsesjekk fikk jeg beskjed om at jeg var frisk som en fisk og var «et prima eksemplar av arten» (min lege har kjent meg i alle år og kan spøke litt) 😉 Som julie skriver; jeg digger å ha en sunn og sterk kropp som jeg kan bruke til alt mulig gøy, fjellturer, trening , sex, spise masse god mat, løfte tungt, jobbe , sove osv osv. Hvis dere kikker inn på bloggen min så er der ETT bilde av magen min, resten er av livet generelt med fokus på LIVSGLEDE! Og jeg har intrykk av at det samme gjelder fitnessfolka også mesteparten av året. Når fokus er på oppkjøring til konkurranse så er det det som er viktig. Dessuten må enhver velge hva man vil gjøre med sin egen kropp. Jeg tror nok det er uhorvelig mye bedre at jenter lærer at de må SPISE enn å sulte seg… virkelig 🙂

    Liker

  5. Først av alt: Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt når noen angriper det man elsker å gjøre. Jeg setter ting på spissen for å få fram et poeng. Og jeg mener at jeg HAR et poeng.

    Jeg er helt sikker på at det går an å bli kvitt spiseforstyrrelser gjennom tregning hvor man fokuserer på å bygge opp kroppen. (Da for funksjonens skyld, ikke formens.) Tung styrketrening, som styrkeløft, er et eksempel.

    Jeg tror også på dere når dere forteller meg at det er fullt mulig å leve sunt, sprekt og lykkelig også som fitnessutøver.

    MEN:

    Jeg ser også problemstillinger.

    1.) Media har helt ukritisk omfavnet et kvinneideal som er svært vanskelig å oppnå, og ikke nødvendigvis sunt. Samtidig promoteres dette som nettopp sunt og frigjørende. Og DET kaller jeg bullshit! Å se ut som en utøver i konkuranssefitness er noe ikke dere en gang gjør hele året. Å pøse ut propagande om den kroppen som et ideal alle kan, og bør, oppnå, er like latterlig som om Marit Bjørgens armer skulle bli framhevet som noe alle kvinner burde strebe etter.

    Denne kritikken rammer media langt mer enn fitnessfolket, for øvrig.

    2.) Trening som først og fremst er for å forme kroppens UTSEENDE, og ikke fuksjon (helse,) har stort skadepotensieale for psyken. Jeg mener bestemt at det er mye viktigere å trene for å leve godt i og med kroppen, enn for å ta seg ut med den.

    Fitness som konkuransseform ER utseendefokusert, det kan man ikke benekte.

    3.) Fitness- og styrkeforbundet har gjort svært lite for å ta tak i problemene som definitivt finnes i sporten. Jeg sier ikke at ALLE utøvere har et usunt forhold til mat, men at for mange har det. Og at det ikke er tilfeldig, men at konkuransseformen kan bidra til å skape og/eller forsterke problemer.

    Dette er ikke unikt for fitness, svært mange kvinneidretter sliter med det samme, og kritikken kan også rettes mot dem. Det har den da også blitt, og Olympiatoppen har startet arbeid.

    Det er på tide fitnessforbundene også tar ansvar.


    Alt med måte, som noen sa over her! Jeg er ikke ute etter å forby fitness. Men jeg ser gjerne at det største fokuset i samfunnet flyttes fra utseendefokusert trening til helsebringende trening. Og jeg kan ikke se at «strong is the new skinny»-bølgen har gjort det.

    Liker

    • Jeg må bare si, og jeg trener styrke selv, at dette var noe av det morsomste jeg har lest på lenge. Jeg lo meg stort sett gjennom helle artikkelen, som var Meeget godt skrevet!

      Liker

    • Bra artikkel, og konsist og bra oppfølging her. Til dere andre som føler kritikken rettet mot dere selv: Se ikke på som kritikk av enkeltpersoner, for det finnes alltid unntak. Temaet her må være de urealistiske forventninger som skapes til Kari og Ola Nordmann, som lever et helt vanlig, hverdagslig liv. Videre; enten du er feit eller tynn sunn eller usunn, sprek eller slapp, så lenge du er klar over hva du bedriver i hverdagen din, hvilke konsekvenser det har og er villig til å ta de, så er du faktisk fri til å gjøre hva du vil med deg selv uten å skulle stå til rette for det. Skal du promotere noe for andre som en livsstil, bør du gå noen runder med deg selv for å være sikker på hva det er du selger.

      Liker

  6. Lise Byrkjedal // 11.08.2014, kl. 23:08 // Svar

    DETTE ER ET SKRIK!!!!!! Tenk dere for alle oss som er magre(å vi er faktisk mange)

    Liker

    • Lise Byrkjedal // 11.08.2014, kl. 23:12 // Svar

      vi er magre å trener helsa av oss for å ha ei god helse men poenget er: styrketrening hjelper ja! men vi er fortsatt tynne! møkka lei å høre om alle som har extra kilo!…… skam dere og vær glad i dere selv!

      Liker

  7. Å unngå å fremme et ideal kun fordi noen etterstreber det idealet på an feil, nevrotisk måte er latterlig for å si det mildt. Ortoreksi vil jeg tro et såpass marginalt problem at statistisk sett vil samfunnet ha bedre av de flere ortoreksiske som følger på grunn av økt fokus på trening/fitness siden haugevis av andre mennesker vil bli sunnere i prossessen.

    Det som veldig ofte irriterer meg når enn det er snakk om umulige kvinneidealer i media er hvordan visse mennesker som deg får det til å høres ut som de som håndterer disse idealene feil er ofre. De er ikke det, eller dvs. de er hvertfall ikke ofre av media eller kultur, mulig de er ofre på en eller annen måte og kompenserer.

    Samfunnet kan ikke ta ansvar for disse individene, dog det betyr ikke at miljøene som fitnessmiljøet ikke skal gjøre noe for å finne og hjelpe disse individene, men at offentlig fokus mot ortoreksi ikke er nødvendig. Det er et mye større samfunnsproblem at folk trener for lite og at de trener feil enn den lille brøkdelen av folk som trener som får ortoreksi. Og det sender feil beskjed å advare mot ortoreksi, siden problemet til folk flest er for lite fokus på trening, ikke for mye. Og prat om ortoreksi er bare nok enn unnskyldning for folk som allerede har for mange unnskyldninger for å ikke trene.

    Liker

    • Kronikken min handler ikke om å IKKE trene. Ingen påstår at man får ortoreksi av å trene, heller ikke jeg. Ortorkesi kan derfor ikke bli en unnskyldning for å ikke være i fysisk aktivitet.

      Trening kombinert med ekstremt fokus på utseende og fettprosent kan derimot absolutt være usunt for hodet.

      Liker

    • Jeg ble så engasjert i svaret mitt til deg at det ble et helt nytt innlegg som postes nå!

      Liker

  8. Trikomhodet // 11.08.2014, kl. 06:16 // Svar

    Hyggelig å se en kvinnelig blogger skrive om noe annet enn hage og skjønnhet og at folk netthetser dem og at Internett må forandres til å bli et snilt sted nå som de er her for å overta. Må bare si at jeg underskriver fullt på dette, viktig sak, drøssevis av gode poenger … I det hele tatt, A på denne.

    Bare en ting, du som vil utgi roman og greier: «Bulkete» er ikke en spesielt god oversettelse på «bulky» 😉

    Liker

  9. Denne saken handler vel egentlig om alle de «vanlige» jentene som egentlig bare trener for å være «sunne» -men som likevel trener og spiser SOM OM de skulle stille i fitnesskonkurranse??! Jeg jobber selv på treningssenter og ser og hører mye; det er mange jenter der ute som trener og spiser som om de skulle stille, saken er bare det at det skal de ikke! De bare trener tung styrke, cardio FØR jobb på tom mage og spiser etter fitnessdietter fordi det er det de tror/mener er det riktige å gjøre -og da tar det litt av spør du meg! Skal man stille i fitness og har en drøm og et mål om det, så selvfølgelig må man trene og spise deretter for å nå målet sitt -og for i det hele tatt ha en sjans på scena! Men alle de jentene som ikke skal stille i en konkurranse trenger da strengt tatt ikke leve som om de skulle det?! Som fitnessNora skrev engang; Jenter blir fitnessforstyrret! Og det finnes så utrolig mange av dem -og det er en skremmende utvikling synes jeg!

    Liker

  10. Men de som driver med fitness osv… gjør ikke noe annet enn å prate om maten, fett%, hva skal spise til spisedagen, tar masse bilde av seg selv og legger det ut på nettet og flexer så fort det er et speil i nærheten.
    Det som gjelder er bare meg og meg selv og kanskje meg…

    Liker

  11. Kvinne på 30 // 11.08.2014, kl. 09:22 // Svar

    Bra innlegg som inneholder akkurat det jeg har tenkt og ikke minst sett de siste 2 årene.
    Men selvfølgelig kommer det nok mange mange kommentarer hvor de vil rakke ned på deg og forsvare sine illusjoner med alle ordene de har i sitt vokabular.
    Alle mennesker lever til en viss grad med illusjoner, og for de fleste er disse illusjonene så viktige at de er villige til å overse alt av fakta, vitenskap og studier for å beholde sitt livssyn. Skremmende, men helt naturlig mennesklig sett. (alle har illusjoner, jeg også. Som at jeg anser 90% av befolkningen for å være tanketomme sauer, men det er kanskje virkelig og ikke en illusjon basert på min erfaring hittil i livet)

    Så lav fettprosent er farlig, punktum finale (selv for noen mnd i året. gjennom mange år så vil det være skadelig for de fleste. Kvinnekroppen er IKKE laget for den type «jojo» slanking, som det faktisk er).
    Men å si det til slike folk er desverre som å snakke til veggen. Samme type som vaksinemotstandere og f.eks tilhengere av sharia lover. Deres livssyn er det eneste riktige og ingen fakta og dokumentasjon i verden kan få dem til å endre syn.

    Men du treffer jo noen med denne bloggposten og om så bare en person tar dette til seg så har det hjulpet ekstremt mye for den personen.

    Tren i vei og kos deg med livet. Om man absolutt vil være «fitnessdronning» noen mnd i året så er det helt greit, bare vær helt ærlig på alle bivirkninger og langttidsskader som kan/vil oppstå hos de fleste. Og ikke tren slik om du ikke skal stille i konkurranser, det er bare rovdrift på kroppen for INGENTING.

    Ortoreksi er definitivt ikke en «marginal» tilstand som enkelte påstår, det er tvert imot den mest vanlige spiseforstyrrelsen som finnes. Men svært mange er ikke klar over at de har det og dermed søker de ikke hjelp (altså mørketallene i statistikkene er kjempestore. Ca 80% av kvinner jeg kjenner har en form for ortoreksi..). Å nekte for dette er nok et bevis på at mange overser fakta for å få det til å passe inn i sitt «syn» på saken.

    Liker

  12. Har fulgt litt med debatten rundt fitness og temaet som tas opp her i det siste. Vi kan vel alle være enig i at usunn trening og overfokus på mat/ernæring ikke er bra, men er ikke utfordringen generelt at voksne og barn beveger seg for lite? Dette betyr jo ikke at man skal overse usunne trender, men kanskje viktig å ha rett perspektiv på «den nye trenden».

    Hilsen en som er veldig glad i å trene, men kun for å holde seg i form. OG enig i at funksjon bør komme før utseende når man trener!

    Liker

  13. Christin Hansen // 11.08.2014, kl. 11:24 // Svar

    Fantastisk godt innlegg, jeg kunne ikke vært mer enig, for poengene dine er gode og selv satt på spissen, veldig aktuelle.
    At ryggmarksrefleksen utløses hos dem som er aktive innen fitness, som liker ideen om trening og kosthold for å fremelske et spesielt kroppsideal ikke nødvendigvis for å fremelske sunnhet, er helt naturlig fordi tankegangen alltid vil være ; jeg er ikke sånn, derfor finnes ikke dette problemet.
    Men man skal jo ikke følge mye med i media for å se at dine poenger i aller høyeste grad er gyldige.

    Likt av 1 person

  14. Treffende og viktig innlegg!
    Synes folk bør legge merke til at dette ikke kun er en debatt om hva som er helsemessig gunstig, men også hvor ekstremt begrensende dette kroppspresset er. For meg som kvinne er fitnesstrenden akkurat det samme som heroin chic-bølgen: et ekstremt fokus på et uoppnåelig utseende som medfører en konstant følelse av utilstrekkelighet fordi man ikke passer inn i den gitte malen.

    Liker

  15. Trikomhodet // 11.08.2014, kl. 08:44 // Svar

    Det å ville forandre seg selv, kroppen og utseendet er naturlig og bra. Men som alt annet, så kan det overdrives. Lagom, som svenskene sier.

    Problemet er som artikkelen klart setter fingeren på de syke idealene man strekker seg etter. Mye muskler og lav fettprosent ødelegger kvinnekroppen, fordi hormonsystemet ødelegges. Østrogen og fett på de stedene kvinner og menn liker det hører sammen, og fjerner du en av delene, så forvinner den andre.

    Mange av disse forandringene er enveisforandringer, dvs. at de ikke kan repareres, eller bare blir verre med årene. Grov og uren hud, håravfall på hodet, mer hår overalt ellers, mer maskulint ansikt med bredere kjeve, aggresivitet og psykiske problemer og eh… flat rompe. Det er jo ikke spesielt pent? De fleste vet at puppene forsvinner når fettprosenten går for langt ned, og de kommer ikke tilbake heller. Men det samme skjer med rompa også. Jenter med mye muskler og lav fettprosent brenner også bort det fettlaget, fordi fettet er østrogenbundet. Det er litt komisk å se en svær kroppsbyggerdame praktisk talt uten rompe. Stor der oppe, liten der nede, som det heter. Men mest trist, for jeg vet av erfaring at når det har gått så langt, så er det en masse andre og viktigere problemer til stede også.

    Skulle ønske damene ville gå over mer til dans/turn og moderat styrke/kardio. Fokusen på mye muskler kommer til å føre til mange lik i veikanten.

    Liker

  16. Holder en liten pekepin på at forfatteren her sliter selv med vekta og at dette skrivet ikke er basert på mye kunnskap innenfor trening. Lykke til videre!

    Liker

  17. Kristine // 11.08.2014, kl. 16:39 // Svar

    Bra innlegg! Enig i dine synspunkter/tankegang:-)

    Liker

1 Trackback / Pingback

  1. Be happy with what you have, while working for what you want. | Helene Drage!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: