Nyeste poster

Pinlige pupper

Ill: Ukjent/Public Domain

Det er ikke lett å håndtere pupper. De skal formes, støttes og løftes opp og fram, og samtidig dekkes til og skjules. Pupper er pinilig, og puppene pines. Det er på tide å myke opp både BH-er og normer.

Sommerens første bad nærmet seg, og jeg kunne nesten kjenne det grøssedeilige støtet gjennom kroppen allerede. Så nært, men ennå fjernt. Et ørlite plagg stod fortsatt mellom meg og bølgene. Jeg bannet og svettet som så ofte før, mens jeg forsøkte å få på meg bikinitoppen uten å flæsje pupper.

Mens jeg stod der og kavet, slo det meg nok en gang hvor idiotisk dette er. Frustrasjonen ble forsterket av at jeg hadde jogge-BH på, av den typen som tar smører puppene utover brystkassa di for en jevn vektfordeling. (Gud forby at vi skulle jogge på oss hengepupper!) Å komme seg ut av en sånn er som å forsøke å få plasten av en agurk -hel.

Operasjonen ble ikke enklere av at puppene mine er små som myggestikk. Å få snora på knyttebikinien til å holde seg på plass under puppene vrient, for de er ikke store nok til å gi noe feste. Bikinitoppen sklir rundt på torsoen min, omtrent som på de småjentene jeg stadig oftere ser med en totalt unødvendig bh på.

Så da jeg stod der og vrikket i sommerens kleineste dans, begynte jeg å tenke. Er dette virkelig nødvendig? Hva skal alt dette styret være godt for? For å skjule, eller for å framheve? Og hvorfor, egentlig?

 

Skjule eller framheve?

Jeg har vært et par ganger i Farris Bad, og der er det frivillig å ha på klær. Jeg har sittet i badstua med mennesker med varierende grad av påkledning, fra bikinidamer til skvett nakne mannfolk.

Sistnevnte har det riktig godt med seg selv, ser det ut til. De breier seg selvsikkert på benken, ikke flaue over noen ting. Her er jeg, og det får være greit, liksom.

Men bikinidamene trives ofte ikke. De er tildekket slik de gjeldende samfunnsnormer tilsier, men de føler seg likevel blottstilte. Og det er kanskje ikke så rart. Iført overdeler som løfter, støtter, deler og framhever er de langt mer seksualiserte og på utstilling enn de ville har vært nakne.

Det ligger en dobbelthet i kravet om tildekking av pupper. På den ene sida skal vi ikke vise dem fram, fordi de er seksualiserte kroppsdeler.

På den andre sida må vi pakke dem inn på en måte som fremhever dem i tråd med samfunnets idealer for hva som er nettopp sexy.

 

Usexy pupper

Greit, så har kvinners pupper seksuelle overtoner. Vår kultur er puppefiksert, og sånn har det vært lenge. Men er det en uforanderlig del av vår natur, eller kan vi være litt fleksible?

En liten runde i kunst- og kulturhistorien viser at ikke alle pupper oser sex. Jeg har laget en liten billedkavalkade for å illustrere:

 

En pupp som får lov til å slippe ut. Ill: Leonardo da Vinci/Wikimedia

En pupp som får lov til å slippe ut. Ill: Leonardo da Vinci/Wikimedia

Usexy pupper er altså en mulighet, om vi ønsker det. Vi kan kollektivt bestemme oss for at i enkelte sammenhenger er ikke nakne pupper verken sexy eller usømmelig.

Vi har jo gjort det før! Det er ikke alle som er komfortable med å amme offentlig, eller å se andre gjøre det. Men som samfunn har vi allikevel blitt enige om at man kan rulle ut puppen hvor man vil, så lenge det er for mating.

 

Seksuelt- hva så?

Pupper har så klart også seksuelle konnotasjoner. Det kan vi ikke fjerne i en håndvending. Og hvorfor skulle vi det, egentlig?

Helt klart til høyre. Ill: Anne-Louis Girodet de Roussy-Trioson/Wikipedia

At pupper er sexy er jo ikke bare problematisk, det er kanskje først og fremst gøy! Både for kvinner og menn.

Men må man gjemme vekk kroppsdeler fullstendig bare fordi de også har med sex å gjøre? Ikke hvis man er mann.

En penis har unektelig seksuelle over-, under-, og mellomtoner. Allikevel verken snakker eller bryr vi oss om at vi kan se konturene av den!

For det kan vi. I sykkelshorts, treningstights og speedo, så klart. Men også i helt vanlige bukser. Den er der, helt naturlig, og den skaper en silhuett. Man veit som regel om en mann legger den til høyre eller venstre, for å si det sånn.

Og det er jo helt greit. Det er sånn det er, når kroppen buler ut enkelte steder. Ikke noe å hisse seg oppover.

Det er bare det at disse reglene ikke gjelder for alle. Brystvortene på kvinner er  underlagt et helt annet regime.

 

Stakkars pupper

Patti Paige med litt mer enn det Gud har gitt henne. Foto: Wikipedia/Public Domain

Det er lett å le av 50-tallets spisse pupper. Alle ser at de ser fantastisk unaturlige ut!

Men er våre pupper noe bedre? Den perfekte halvkule er en like lite naturlig puppeform som kremmerhuset. Og BH-ene våre er like kvelende trange.

Vi har BH-er med skumfyll, spiler, push-up-funksjon og silikoninnlegg. BH-er som løfter og framhever, som dytter puppene inn i idealformen og viser dem fram. Det skal se «naturlig» ut, man skal ikke se at man har på seg BH. Men det skal absolutt ikke se ut som om man ikke har tatt på bh, heller!

For her ligger det virkelig ironiske: I en verden av no-bra-bras og selvklebende second-skin-varianter, er det fortsatt utrolig viktig å faktisk dekke seg til. Om du går uten BH, kan man se det, og det er frekt det! Nåde den som fryser på puppene, synlige brystvorter er strengt tabu.

Derfor har man funnet opp produkter som dette:

Foto: CG Intimates

En hendig liten plasterlapp man kan klistre på brystvortene, for å være på den sikre sida.

 

Litt luft

Stramme BH-er kan gi ryggplager og hodepine. De er klamme og svette, spilene gnager og de strammer. Man kan få utslett og gnagsår. Og så tar det så himla lang tid å skifte tekkelig på stranda!

Jeg mener ikke at vi skal brenne BH-ene igjen. (Røyken fra all den skumplasten ville vært veldig uheldig for klimaet.)

Men kanskje vi kunne bli enige om å mye opp litt? Slutte å bruke de mest ubehagelige BH-ene. Venne oss til å se ekte, vanlige puppeformer igjen. Gjøre toppløsbading til noe annet en utstillingsmulighet for de yngste eller nyopererte. Godta at om det er kaldt, så stikker deler av puppen litt lenger ut.

Ill: Peter Paul Rubens/Wikipedia

Jeg er i hvert fall i ferd med å bli en puppefrigjører, enten jeg vil det eller ei. For hva var det som skjedde, da jeg endelig hadde klart å snike bikinitoppen på meg på en sømmelig måte og gikk uti til ungene for å bade? Jo, guttungen snublet, tok seg for i en stropp og røsket av meg hele sulamitten.

Fra nå av tror jeg at jeg går for planlagt puppeflæsjing, det er faktisk mindre pinlig.

P.S. Kniplingsdyret har skrevet smarte tekster om pupper og frigjøring på NRK Ytring og på sin egen blogg. 

LIKDEL

 

 

1 Comment on Pinlige pupper

  1. Helt ærlig, om jeg hadde små pupper hadde jeg ikke brukt bh. Kanskje i festlige anledninger, men ikke til daglig. Desverre har jeg ikke bare store, men «lange», som må heises, dyttes, deles og formes til noe helt annet enn de er for ikke å henges ut (haha) på instagram og slikt. Og for at jeg ikke skal få scoliose og sopp på magen…. #tmi? Sorry.

    Men jeg gidder ikke lenger å prøve e å late som de ikke finnes når situasjonen rettigheter slett ikke tillater det. De er der, og sånn er det bare. Da jeg amma måte de ut i ny og mer, prøv å snik en megapupp ut av brystfengselet og inn i babygapet under et sjal…nix. Og skifte fra vanlig til ekstra sterkt fengsel for trening, eller til badefengsel, enten det nå er innendørs eller utendørs. Altså, er noen så prippen at de ikke tåler to sek megapupp, så får de snu seg. Er noen så aksepterende at de kunne finne på å like det? Fint for meg 🙂

    Slipp puppene fri, det er vår!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: