Nyeste poster

En glitrende langfinger til skjønnhetstyranniet

Ill: May-Britt Moser og Matthew Hubble. Gjengitt med tillatelse av M.Hubble. Gjenbruk ikke tillatt/All rights reserved

Lady Gaga kan kle seg i kjøtt og Rihanna i stjernestøv så mye de vil. Når May-Britt Moser ifører seg sitt eget, geniale intellekt og poserer for pressen overstråler hun alle andre.

Forrige gang en kjole skapte så mye oppstyr, var den dekorert med leppestifter. Og den splittet kommentariatet. Var det en klesblunder av nasjonal betydning? Var Siv Jensen et offer for det syke utseendefokuset kvinner utsettes for i media? Eller var hele greia en genial pr-strategi?

Nå snakker vi om kjolen til Mai-Britt Moser. Og ikke minst snakker vi om snakkingen om kjolen til Mai-Britt Moser. SoMe-feministene reagerer på refleks og klager på omtalen: Ville en mannlig Nobelprisvinner fått samme oppmerksomhet for klærne, liksom?

Alvorlig talt: Selvsagt ville en mann fått like mye omtale om han mottok Nobelprisen i en dress brodert med glitrende nevroner! Eller ropte «Morna, Jens» i en skjorte med gigantiske leppestifter. Så trang er den mannlige klesnormen at det ville holdt med et iøyenfallende leppestiftslips. Slik reaksjonene på den britiske fysikeren Matt Taylors gøyale/provoserende skjorte fullstendig overskygget hans prestasjoner i romforskningen.

Men tilbake til kvinner og klær. Kvinners klær tillegges diskriminerende mye betydning. Det er dypt problematisk at kvinners valg av klær får mye mer oppmerksomhet enn kvinners prestasjoner og budskap. Det finnes en egen catch 22 for dameklær: Om en kvinne kler seg iøyenfallende og strategisk straffes hun for det, enten det er kritikk eller hyllest som overskygger budskapet hennes. Paradoksalt nok straffes hun også om hun forsøker å kle seg diskret, da vil hun kritiseres som kjedelig: en»grå mus.» (Noen som husker omtalen av Erna Solberg før hun fikk stylist?)

Det finnes ikke nøytrale kvinneklær. Menn kan velge dressen, en uniform som fritar dem fra fokus på klesdrakt. Kvinner har ikke den friheten. Ei dames klesdrakt vil alltid påvirke mottaket av budskapet hennes.  Så klart det er urettferdig.

Men det er ikke urettferdig at May-Britt Moser får oppmerksomhet for Nobelkjolen sin! Kjolen designeren Matthew Hubble skapte for henne, er vakker nok til å fortjene omtale i seg selv. (Hvorfor skal man skamme seg over å elske klesdesign, mens det gir status å omtale arkitektur?) Men det virkelig geniale ligger i hvordan kjolen kommuniserer. «Pressen bryr seg bare om klærne damene har på», må Hubble ha tenkt. «Javel, da broderer jeg forskinga på kjolen! Terningkast det, suckers!»

Omtalen av Moserkjolen er naturlig, fortjent og helt sikkert ønsket både av bæreren og skaperen av plagget. May-Britt Moser poserte for pressen, strålende vakker iført sin egen brilliante forskning. Moteskapere elsker å påstå at de designer for kvinners indre styrke/verdi/maktposisjon, men framhever skuffende ofte bare kroppen. Men Matthew Hubble sydde Mosers intellekt, i form av en rottehjerne, på kjolen.

Det er det stiligste «fuck off» til skjønnhetstyranniet jeg noensinne har sett.

LIKDEL

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: