Nyeste poster

Påskehøna, Nesbø og meg. En feltstudie.

En stille dag i påsken, i en bokhandel på et bittelite kjøpesenter i en halvstor by. Malplassert blant storselgerne satt jeg, en ørliten debutant, og så kundene styre forbi. Jeg skulle signere bøker. Om noen ville kjøpe dem, da.

Bak meg stod Nesbø i stabler, foran meg smilte Lackeberg nedlatende fra et banner. Og rundt meg på alle kanter: Påskeegg, påskelys, påskehøner og påskeservietter. Kringsatt av konkurrenter satt jeg og lekte med pennen, mens de handlende unngikk bordet og blikket mitt.

Det var ikke bokhandlerens feil. Hun hadde dekket et nydelig bord, gitt meg kaffe og sjokolade. Til og med sneket flere eksemplarer av romanen min inn på bestselgerbordet. (Jeg ble straks mer velvillig innstilt til bokhandlerkjedenes manipulering av kundene.)

I denne bokhandelen, denne ene dagen var det ikke manglende markedsføring som skjøv kundene fra meg. Fra min utkikkspost observerte jeg hvordan kundene ble trukket hit og dit av delvis motstridende krefter: Nysgjerrigheten dyttet dem ta et par skritt mot bordet mitt, sjenansen holdt dem igjen. Gule tilbudsstjerner (3 for 2! Garantert beste pris!) suget dem mot fjorårets bestselgende oversatte, Nesbø og Lackebergs fjes trigget forhåndsprogrammerte impulser: Kjøp, kjøp!

Ingen kom til meg. Det er grenser for hvor lenge man kan leke med en penn, så jeg tok i stedet av korken og kludret ned en liste på en lapp. Hvem ville selge mest: Nesbø* eller meg?

DSC_0480

Jeg sniklyttet på de handlende. De snakket om Harry Hole, om tilbudspriser, om hvem de hadde sett på TV. Men mest av alt snakket de om helt andre ting: Brettspill. Servietter. Bursdagskort.

Jeg kvapp da ei dame med Nesbø* i neven stoppet ved bordet mitt. Hun skumleste effektivt på plakaten, gav meg navnet sitt og et eksemplar av min egen roman. Jeg signerte overdrevent nonchalant og takket alt for overstrømmende, så var det over. To streker på lappen min: Nesbø*/Meg: 1-1!

Det ble min eneste strek. Mens Nesbø*stabelen minket bak meg, satt jeg og forestilte meg dama med min roman i hendene. En er mer enn ingen. En leser er en leser, er mine ord som fyller hennes hode. En eneste fattig strek i min kolonne, veide allikevel tyngst på sitt vis.

Sluttresultatet overrasket meg. Jeg hadde forventet å tape, og stillingen mellom meg og Nesbø* hadde ganske riktig raskt gått i hans favør til vi endte på Nesbø/Meg: 5-1. Men den virkelige seierherren utklasset oss begge. Over en kolonne med flere poeng enn jeg gadd å telle, stod navnet jeg hadde klort ned da jeg ble klar over salgsstrømmen.

Jeg tømte kaffekoppen og la pennen i veska. Lackeberg smilte fortsatt blasert, men jeg smilte tilbake. Nederlag forener. Og i nakken kjente jeg det døde knappeblikket til salgskonkurransens vinner, der hun tronet øverst på bokstablene på bestselgerbordet: Påskehøna!

Dronningen av nips, bokhandlernes levebrød og litteraturenbutikkens undergang. Hun stod foran meg i skikkelse av ei påskehøne, men kan også ta form av en julenisse, et morsdagskort, en valentinsdagsbamse. Der hun går, faller bøkene døde ned i Mammutstabler, og av hennes spor velter det fram med matbokser, duftlys, kosedyr, bananfutteraler og sparebøsser.

Nesbø* eller debutant, stilt ovenfor forbrukerhobbitenes trang til å samle nips taper vi alle. Bokhandlene selger hyllefyll.

Og vi fyller våre hyller med ræl.

 

*For enkelhets skyld lot jeg Nesbø-navnet representere ALLE bestselgende krimforfattere. 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: