Mullaer kommer i mange former. En av de artigste er den ikke-troende varianten. Aksel Braanen Sterri trøkker til og forklarer Den Rette måten å tro på for alle trosretninger i verden. Det har jo ikke engang de enkelte trosretninger klart å gjøre for seg selv, så det er litt av en bragd. Da bør vi kanskje tilgi Sterri at han underveis tråkker på de liberale verdiene han selv oppgir å tro på.

Fra Sterris kronikk trekker jeg følgende påbud for religiøse:

• Din tro skal ikke tillate at du danner egne meninger uavhengig av religionen
• Din tro skal være i konflikt med vitenskapen
• Din tro skal være i konflikt med liberale verdier
• Du skal ønske deg et samfunn styrt av religionen

Og det var jammen på tide at Sterri steg ned fra fjellet med sine steintavler. For her nede tråkker stadig flere religiøse vekk fra Sterris smale sti.

Det er nemlig ikke alle som ser tro som en av/på-knapp, hvor man enten tror blindt eller er ateist. Det finnes et bredt og veldig spennende felt mellom tro og ikke-tro, hvor religion går over i filosofi på en måte Sterri og hans likesinnede ikke ser ut til å ville forstå.

Jeg kjenner religiøse som alltid setter den vitenskapelige forklaringen foran den religiøse. Jeg vet om kristne kirkesamfunn som ikke har brydd seg med å definere om det finnes et liv etter døden. Jeg vokste opp med kristne foreldre som ikke følger et eneste påbud utelukkende basert på at en teoretisk Gud har sagt det, men bare lever etter moralske rettesnorer de også kan forsvare 100% uten støtte i religionen. De tilhører de religiøse hvis liv ikke styres av troen på en Gud. De er ikke mindre troende av den grunn.

Mange religiøse er for fri abort, for et sekulært liberalt samfunn, og erkjenner «menneskenes rolle som en liten art i et enormt komplekst økosystem».

Disse religiøse menneskene lever altså stikk i strid med Sterris oppfatning av hvordan religion er. Jeg lurer på om han vil definere dem som ikke-troende, eller rett og slett benekte deres eksistens?

Sterri gjør en ganske overbevisende figur som religiøs profet, for han er sannelig bombastisk nok. Han lykkes dårligere som liberal fritenker.

Den store prøven for en liberal person, er i hvilken grad man tolerer dem man synes er dumme. Det er ikke vanskelig å heie på ytringsfrihet og trosfrihet for dem som tror og tenker som deg selv. Testen er om du klarer å tolerere dem som ikke gjør det.

Det betyr ikke at vi skal tåle all mulig dritt, bare fordi det er religion. Vi skal gå hardt i mot de religiøse uttrykk som ikke er forenelige med demokrati og menneskerettigheter, og bruke skarpe argumenter mot intoleranse. Vi trenger gode, rasjonelle argumenter mot all religion som krever at folk oppfører seg som drittsekker. For Sterri har rett i at det finnes alt for mye av den.

Men Sterri er verken rasjonell eller redelig i sin argumentasjon når han hevder at «religion er en trussel mot menneskets mulighet til å danne seg sin egen mening, mot å basere beslutninger på vitenskapen og mot en fornuftig samtale om moralske spørsmål» og at «religion og liberalisme ikke henger sammen».

For Mor Nille er ikke en stein! Det at det finnes religiøse og religion som er veldig skadelige, betyr ikke at religion pr.def. er begrensende og farlig. Den slutningen er like feil som om jeg, på bakgrunn av Sterris kronikk, skulle postulert at alle ateister er intolerante og arrogante.

Denne teksten stod først på trykk i Dagbladet 25. mars 2016